sider

litt om megKontaktselgesønskelistemine bakgrunner

En intim betroelse !

Etter å ha lest
Vibeke's innlegg i Mamma's hus 
(som faktisk handler om den sykdommen jeg også har hatt i 30 år)
og
 Turbo Lotte's sitt "Om å være skuffet" 
innlegg, ga det meg mot til å fortelle en historie som jeg skrev ned for et par uker siden, men som jeg var redd skulle bli for sutrete så den har ligget på vent og blitt redigert for å passe inn i dag.
Den handler om noe som har satt meg ut og har gjort at inspirasjon og orken til å gjøre de store "tingene" jeg hadde planlagt for sommeren og starten på høsten ikke helt ble som jeg hadde tenkt!!

Jeg tror nok at mange av dere der ute enten kjenner noen eller har/hatt denne plagen selv;-D
Urinlekkasje!
Det er en plage vi kvinner har måtte slite med i uminnelige tider og årsaken har som oftest oppstått etter svangerskap!
Vi lærer å knipe og trene musklene etter hver fødsel og det skal hjelp så utrolig mot at man ikke skal slite med urinlekkasje senere i livet!
Å neida, det er nok mange av oss som har knepet og prøvd så godt vi har kunnet, men den gang ei!
NÅ vet man heldigvis bedre og at det kommer av at urinblæren har løsnet fra bukveggen og derfor ligger slik at ingen muskler i verden kan holde tilbake !
Lekkasjen har kommet for å bli og etter som man blir eldre og kroppen forandrer seg slik den skal så er det nesten så man avfinner seg med at slik er det og tier stille…..
Selv når man er hos legen og håper man rekker do fordi man måtte vente så lenge på å komme inn!!
For meg ble plagen etter hvert så stor at den hemmet meg i omgang med andre mennesker og gjorde at jeg murte meg mer og mer inne! Som om ikke fibromyalgien gjorde det ille nok fra før av?? Sosial omgang har i perioder vært fraværende, men heldigvis har jeg vært åpen mot mine nærmeste venner og familie så de vet at det er bare slik det er, men……..

Så får jeg høre av min lege om en revulusjon innen kirurgien, TVT, en liten tur på dagkirurgisk avdeling, et par ukers "sykmelding" og vips så skulle alle slike plager være over…
Jippi, sa jeg og det tok ikke mer enn 4 måneder til jeg fikk denne dagen i sykehusets varetekt og skulle komme hjem med kontrollen over blæren igjen ;oD
TVT er en enkel operasjon hvor man fester et "bånd" rundt blæren og løfter den opp i "normal" posisjon og fester den med et par sting i bukveggen! Så skal den fungerer slik den skal igjen eller i hvertfall bedre, lettvindt og greit!
Etter operasjonen følte jeg at "ting" var bedre, men det  varte bare en liten uke eller to så synes jeg at dette ikke var noe å rope hurra for i det hele tatt!!
Skrekken for å ikke vite hvor det var lett tilgjengelige toaletter i butikker osv. til en hver tid, kom sterkere og mer bevisst tilbake og surere ble jeg for hver dag:-(
utedass
Etter at jeg hadde vært på en tur med ungene hvor jeg sto og gikk mye ble jeg etter hvert plaget av stikkninger og en sår følelse som ikke helt "stemte" og varte i flere dager etterpå :-(
Ny time hos lege og rekvisisjon til sykehuset ble sendt sporenstreks opp til de som hadde gjort jobben, for her var det bare å få orden problemene med en gang, legen min er en ryddig mann og at jeg hadde endt opp med mer plager enn jeg hadde før jeg skulle bli "fri" det likte han dårlig!!
Etter litt tid fikk jeg ny time til undersøkelse på sykehuset og der ble skuffelsen stor når jeg fikk vite at båndet hadde løsnet på ene siden og trengt igjennom slimhinnen!?
(Tror ikke jeg behøver å beskrive det nærmere for leser dere informasjonen i TVT linken over så skjønner dere tegninga?)
Vi kvinner er skapt til å føde og kan ikke være så morkne at det er mulig?? Det skal ikke gå ann at dette båndet som er sydd fast på to steder skal kunne løsne av seg selv og trenge seg ut av såret sammen dag som inngrepet fant sted heller!! Hvor var de siste 3 stingene da?
Tanken på at det har oppstått en feil allerede før jeg var ute av operasjonsalen første gang gnager meg og gjør meg forbanna, men jeg har ikke fått noe gehør for dette hverken før eller etter dagens runde på sykehuset!!
Resultatet er at jeg ble operert på nytt for å fjerne dette båndet i går og er dermed tilbake til utgangspunktet etter to opphold på dagkirurgi med forhatte sprøyter og alskens redsler for alt som har med sykehus å gjøre :-(
For å få bukt med mitt problem må jeg altså inn en runde til å ha en operasjon som setter meg ut i 4-5 uker før/i jula.. eller skal jeg vente til etter??
Vi får se, en ting er å kunne gjøre det en husmor gjør frem til jul en annen er å kunne sette deg ned med venner og familie og nyte en skrall , men alikevel hyggelig jul !?

Det høres sikkert helt urimelig ut for noen at man kan la seg sette ut av noe så "lite", men for de av oss som sliter med dette problemet så er det faktisk veldig hemmende og man føler seg fysisk handikappet på mange måter selv uten fibromyalgien!


Hvis du har fulgt med helt hit så vil jeg også si at dette er ikke problemer de fleste møter på etter denne opearsjonen og at det er mange som ikke kan lovprise den høyt nok !
Jeg var bare forferdelig uheldig  !

Klem fra Grete

.

8 kommentarer:

  1. Aller først vil jeg takke for den fine kommentaren du la igjen hos meg, den varmet masse! Deretter er jeg glad vi kunne inspirere på en annen måte denne gangen, at du fikk luftet tanker og bekymringer!

    Til slutt vil jeg takke deg for at du deler!!!
    Noen av oss kniper og kniper og blir aldri bedre, og med det kvinnelige genet blir det dårlig samvittighet for at en ikke har gjort. Jeg har hatt dårlig muskulatur "der nede" i alle år, som 20-åring fikk jeg beskjed av gynekologen på sykehuset at jeg var jo som en gammel dame. :P
    Det er godt å vite, at man faktisk kan være uheldig selv om man er "flink". Ikke som noe å hvile på, men noe å huske på!

    Håper neste runde blir vellykket!!

    God helg ♥

    *klem*

    SvarSlett
  2. Syns det va ett flott tema å ta opp!
    Mange som plages me det i hverdagen, og som du sir så e det nok veldi mange som tir det ihjel å skjemmes av det..
    Men det e jo typisk oss jente..
    kanskje litt redd førr korsn reaksjona vi får om vi snakke høyt om sånne ting..
    Men så vise det sæ jo at i de fleste tilfella, så tørr flere å åpne sæ.. :D

    Å det e alltid godt å vite at man ikke e aleina :)


    Ønske dæ ei super helg!
    Klæm Trine

    SvarSlett
  3. Hei Grete,

    En stor honnør til deg som tar opp et så viktig tema! Det står det stor respekt av..

    Jeg håper virkelig at neste runde blir vellykka, uten komplikasjoner og gir deg en ny hverdag!

    Tøff dame du, med mange jern i ilden, du har tidligere imponert stort med alt du kan og klarer :) Masse inspirasjon for meg å finne :) jeg er bare sååå treg å komme igang..

    Ønsker deg en skjønn helg!

    Varm klem fra Tove

    SvarSlett
  4. Synes det er bra du tar opp et så viktig tema.
    Håper virkelig at neste runde blir vellykket for deg og at du får en ny og bedre hverdag.
    Ønsker deg en kjempefin helg.
    Klem fra Mio

    SvarSlett
  5. Så bra at du tar dette frem i lyset...noen må jo gjøre det. Vi jenter lider mest i stillhet. Jeg har vært syk en del ganger, og blitt feilbehandlet på sykehus....det er litt av et vesen å kjempe med. Stå på selv om det er tungt, syns dette var veldig modig gjort av deg, stor klem fra meg.

    SvarSlett
  6. Næmmen stakkar!! Fytti så ergelig. Skjønner godt at du er skuffa ja.Men det er jo håp om at det ordner seg. Så vi får krysse fingrene.
    Og ja.. det er et stort problem. Men litt sånn tabubelagt. Takk for at du deler!

    SvarSlett
  7. Tusen takk for åpenheten som du deler med alle oss andre. Kanskje det kan hjelpe litt i en fortvilet situasjon at det er mange som føler med deg.

    Å miste eller unngå det sosiale er en forferdelig påkjenning. Av egen erfaring kan jeg si at noe av det værste kan ofte være at man har en sykdom/lidelse som ikke synes. Da får man lett mange tunge stunder for seg selv.

    Hvis du kan holde ut, så synes jeg du skal vente til etter jul.

    Tenker mye på deg.

    Klem fra Astrid

    SvarSlett
  8. Du er tøff som tar opp dette temaet. Forstår veldig godt at dette kan hemme en hel del sosialt. Håper virkelig at du får hjelp. Jeg har hørt masse positivt om TVT, men det er første gang jeg hører om en mislykka operasjon så du må ha vært utrolig uheldig, stakkar.

    SvarSlett

Hei!
Jeg blir veldig glad om du legger igjen en hilsen,
det spiller ingen rolle om du ikke har egen blogg. Bare husk å skrive navnet ditt og event mailadressen din hvis du vil ha tilbakemelding fra meg ;-)

Merk: Bare medlemmer av denne bloggen kan legge inn en kommentar.